Dessverre er det ikke noen medisiner som effektivt behandler underliggende årsaker til HS per i dag. Men, grunn- og klinisk forskning har økt vår kunnskap om HS ganske mye i de siste årene. Det foregår mange studier for å undersøke sykdomsmekanismene ved HS og for å finne medisiner som kan forhindre eller forsinke forløpet av HS (som man kalles sykdomsmodifiserende behandlinger). Flere behandlingsstrategier er i ferd med å bli utprøvd og kan bli tilgjengelig i kliniske forsøksstudier i nær fremtid.

Selv om det ikke finnes kurativ behandling for HS i øyeblikket, finnes det behandling som kan bidra til å kontrollere symptomene av sykdommen (symptomatiske behandlinger) og som kan forbedre livskvaliteten. Dette dreier seg om farmakologiske (medisinske) og ikke-farmakologiske (ikke-medisinske) behandlinger. Farmakologiske behandlinger omfatter alle medisiner som brukes for behandling av symptomer av HS. Ikke-farmakologiske behandlinger, som psykoterapi, og behandling rettet mot det fysiske, pust, språk og kognitiv terapi kan også forbedre både fysiske og psykologiske symptomer. Det er for eksempel rapportert om forbedringer som følge av slike behandling med hensyn til stemmingsleie, motorisk kontroll, språk, balanse, svelging og gange

Chorea, bradykinesi, irritabilitet, apati, depresjon, engstelse og søvnforstyrrelser rapporteres som de mest belastende problemer ved HS. Det finnes forskjellige muligheter for farmakologiske behandling av disse symptomene

Visse antipsykotiske medisiner (nevroleptika) for behandling av chorea og hyperkinesi; antidepressive medisiner mot depresjon, apati og andre stemmingsforstyrrelser; beroligende medisin mot engstelse; og sovemedisiner mot søvnsforstyrrelser. Likevel finnes det mange medisiner som kan gi bivirkninger og noen av dem kan motvirke andre medisiner. I tillegg kan samme medisin ha forskjellig effekt på ulike individer. Derfor er der nødvendig at en erfaren HS-spesialist finner den beste balansen mellom symptomene og ønsket behandlingseffekt.

Det blir snakket mye om nytten av en diett rik på vitaminer, koenzymer og andre kjemiske forbindelser (for eksempel kreatin, koenzym Q10 og etyl-EPA), men effekten er ikke klinisk påvist. I senere faser av sykdommen, kan vekttap være et problem og en høy kaloridiett kan bli nødvendig. Henvisning til en ernæringsfysiolog kan være hjelpsomt.